Når en av våre nærmeste dør
Det er mange praktiske gjøremål som må tas hånd om etter et dødsfall. Som nærmeste pårørende kan du bestemme om du vil ta deg av dette selv eller bruke et begravelsesbyrå til hele eller deler av arbeidet. Gravferdsloven regulerer hvem som er juridisk ansvarlig for gravferden. Den samme loven stiller også en del krav og betingelser i forhold til når gravlegging må finne sted og andre praktiske ting. For mer informasjon om lover og regler knyttet til gravferden anbefaler vi deg å ta kontakt enten direkte med oss i gravplassforvaltningen eller med et begravelsesbyrå.
Begravelse eller kremasjon?
Hvis ikke den avdøde selv har tatt en bestemmelse om begravelse eller kremasjon, må de pårørende ta stilling til det. Seremoni forut for kremering blir ofte kalt bisettelse. Det er mulig å foreta kremasjon uten seremoni. Det kan da fortas urneseremoni med påfølgende nedsetting av urnen på gravplassen.
Tidspunkt og sted
Både begravelse og kremasjon skal skje innen 10 virkedager etter dødsfallet. Askeurnen må settes ned innen 6 måneder etter dødsfallet. Pårørende må selv henvende seg til gravplassmyndigheten for å avtale tidspunkt for nedsetting av urne etter å ha fått tilsendt informasjon om at urnen har ankommet gravplassmyndigheten. Det er ønskelig at urnen settes ned så raskt som mulig, og vi foretar urnenedsettelser hele året.
Seremoni
I de fleste tilfeller skjer planleggingen av seremonien sammen med prest eller annen leder for seremonien, begravelsesbyrå og pårørende. De fleste tros- og livssynsamfunnene har egne kirkebygg og menighetslokaler som ofte benyttes til begravelser og bisettelser. Seremonien trenger ikke foregå i gravkapell eller i kirken, men kan finne sted i et nøytralt lokale. Begravelsen kan også foregå uten seremoni.
Lenker:
Gravferdsloven og forskrifter på lovdata.no