Gravferdsundersøkelsen 2021/2022


Nes kommunes innbyggere og andre som eier gravsted i Nes, kunne i desember og januar svare på en spørreundersøkelse om gravferd og gravplasser. Resultatene er nå klare.

 

 

Sammen med gravplassmeldingen utarbeidet av Grindaker AS på oppdrag fra Nes kommune (ferdigstilles våren 2022) gir undersøkelsen viktig informasjon om innbyggernes ønsker og behov i forbindelse med egne og nærmeste families ulike gravferdsvalg. Dette kan igjen si noe om kommunens framtidige behov for tilstrekkelig kapasitet ved kommunens syv gravplasser og hvordan kapasiteten fordeles i årene framover.

I tillegg til gravplassmeldingen og gravferdsundersøkelsen har vi et stort informasjonstilfang fra de flere hundre samtalene vi har med pårørende hvert år, hvor vi lytter til deres ønsker og behov for de mange valgene som må gjøres når noen skal gravlegges.

 

Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden desember 2021-januar 2022 og har vært publisert på kirkenines.no og promotert via fellesrådets og menighetenes facebooksider. Alle som har sett undersøkelsen har hatt mulighet til å svare, også de som ikke bor i Nes. Vi ser at alle svarene kommer fra befolkningen i Nes eller andre som eier gravsted i Nes. Undersøkelsen ble gjennomført med anonyme svar og kun mulighet til å besvare én gang pr person. Undersøkelsen vekker stort engasjement blant kommunenes innbyggere, med 769 svar.

I undersøkelsen har vi også fått ekstra informasjon i form av fritekstsvar. Fritekstsvarene viser stort engasjement også for andre elementer i gravferdsforvaltningen enn det vi har spurt direkte om. Det er mange interessante synspunkter på hva som er viktig for folk, som vi vil ta med oss i vårt videre arbeid: Hvordan bør gravplassene utvikles i årene som kommer, umiddelbart og i et langtidsperspektiv?

 

Alder og bosted

Vi ser at engasjementet er særlig stort i soknene Årnes, Fenstad og Ingeborgrud. Respondentene fordeler seg slik:

  • Auli sokn: 6,6 % (underrepresentert)
  • Fenstad sokn: 9,8 % (noe overrepresentert)
  • Ingeborgrud sokn: 9 % (overrepresentert)
  • Nes sokn: 12,9 % (noe overrepresentert)
  • Udenes sokn: 7,9 % (noe underrepresentert)
  • Årnes sokn: 50,2 % (overrepresentert)
  • (Utenbygds: 1,2 %, Ikke svart om bosted: 1,6 %)

Over- og underrepresentasjon er beregnet mot folketall og medlemstall, hentet fra SSB.no og Den norske kirkes medlemsregister, februar 2022

Fenstad er dermed overrepresentert, men ikke så mye som Ingeborgrud og Årnes.

 

Et interessant mønster er at svarandelen er lavest i de delene av Nes som har størst tilflytting, og der en mindre andel dermed har graver å besøke i kommunen. Dette er rimelig: Selve tilgangen til undersøkelsen må kunne antas å være lik fordelt mellom soknene, men engasjementet for tematikken vil følge innbyggernes behov og ønsker. Det er disse behovene og ønskene vi ville få et bilde av gjennom undersøkelsen, og det store antallet svar sammen med analysene av representativiteten gir grunn til å tro at dette har lyktes.

 

Aldersfordelingen blant respondentene bekrefter dette bildet. 76 % av respondentene er 40 år og eldre, og aldersgruppene 40-59 og 60-79 er noe overrepresentert. Dette speiler vår erfaring med at det er i disse aldersgruppene det er flest pårørende med ansvar for gravsteder, og som samtidig er tilgjengelige på digitale flater. Det er ikke overraskende få ungdommer og innbyggere over 80 år som har svart. Når det gjelder de over 80 år, har vi imidlertid atskillig informasjon fra sørgesamtaler, og uformelle samtaler på gravplassene som vi har med oss.

 

 

Funn

Familietilknytning og nærhet er viktigst

Fra de mange samtalene med pårørende var vår hypotese at hvor man gravlegges har stor betydning for befolkningen. Hovedfunnene i undersøkelsen bekrefter i stor grad denne hypotesen. Dette er viktige funn med tanke på vårt og kommunens felles arbeid for gravplassbehovene i Nes.

 

På spørsmål om det er viktig at gravplassen er nært til bosted svarer 45 % av respondentene at dette er svært viktig.

På spørsmål om det er viktig at man har en familiær tilknytning til gravplassen svarer 49 % av respondentene at dette svært viktig.

Vi har ikke bedt respondentene rangere disse svarene, men undersøkelsen viser altså at det er disse to forholdene som er aller viktigst for folk.

 

 «Det å ha gravsted i nærheten av der en bor og hører til betyr mye. Ikke alle kjører bil eller har noen til å kjøre seg. Når du mister noen betyr det mye å kunne besøke gravstedet og stelle det. Hvis det ligger langt unna er det mange som ikke vil ha mulighet.»

                                                                                              Fritekstsvar fra undersøkelsen

 

Innbyggere på Årnes skiller seg ut som eneste område hvor gravplassens nærhet til bosted er det aller viktigste. Dette scorer innbyggere som sokner til Udenes lavest på. For dem er vakre omgivelser og familiær tilknytning viktigere (scorer likt på topp). Innbyggere som sokner til Fenstad og Ingeborgrud har undersøkelsens høyeste score på familiær tilknytning til gravplassen med hhv 53 og 54 % som har svart at dette er svært viktig. 

 

14 % av respondentene svarer at nærhet til bosted ikke er viktig, eller at de tenker «verken/eller» om dette spørsmålet. Innbyggere som sokner til Auli og Udenes er de som i størst grad svarer dette.

I områder med hvor flere generasjoner har vært bosatt i Nes er det viktigere med nærhet til gravplassen.

I pressområder, som Årnes, hvor det er stor tilflytting av relativt voksne innbyggere, er det særlig viktig med nærhet til gravplassen.

Samtidig er det verdt å merke seg er at dersom vi slår sammen «svært viktig» og «viktig» er det vakre omgivelser på/ved gravplassen som scorer høyest av alt, med hele 79 %. Det er så mange bryr seg om omgivelsene på gravplassen, tolker vi som en støtte til å fortsatt prioritere dette arbeidet.

 

Interessant om valg av type gravlegging

Vi har også spurt om hvordan man ønsker å gravlegges, med valgene kistegravlegging, kremasjon, eller om dette ikke er så viktig/ikke bestemt enda.

 

69 % svarer at de kan tenke seg kremasjon eller at det ikke er viktig/at de ikke har bestemt seg. Av dette er det flest innbyggere som sokner til Fenstad og Udenes er de som i størst grad svarer dette. Respondentene som i størst grad ønsker kremasjon eller svarer at dette ikke er så viktig/ikke bestemt seg enda er mellom 60 og 79 år.

 

I tillegg svarer 70 % av de som kunne tenke seg kistegravlegging, at de kan tenke seg å endre dette til kremasjon og urnegravlegging, dersom det betyr at de får gravlegges på den gravplassen de helst ønsker å gravlegges på. Her peker den yngste og eldste aldersgruppen seg klart ut: 100 % av de under 18 år og 71 % av de over 80 år er villige til å endre gravleggingsmåte hvis det betyr at de får plass på ønsket gravplass. Her ser vi også at de som sokner til Årnes gravplass er i klart flertall på å svare at de er villige til å endre til kremasjon framfor kistegravlegging, dersom det betyr at de får plass på ønsket gravplass.

 

Svarene forteller oss med enda større tyngde at hvor man gravlegges er det som er svært viktig. Dette er nyttig informasjon i arbeidet som ligger foran oss med tanke på vurdering av omregulering av eksisterende gravplassareal fra kistegravfelt til urnegravfelt og utvidelse eller omgjøring av kistegravfelt til navnet minnelund. Slike tiltak er økonomisk og plassmessig gunstige.

 

Undersøkelsen viser også at 34 % av de som ønsker kremasjon kan tenke seg å gravlegges i minnelund, eller at det ikke er viktig hvordan urna kommer i jorda. Det er overraskende funn, med tanke på at kanskje ikke alle er kjent med hva en minnelund er, da dette er en relativt ny gravleggingsmulighet tatt i bruk på gravplasser i Nes. Et interessant oppfølgingsspørsmål kan være å finne ut av om innbyggerne helst ønsker anonym eller navnet minnelund ved kremasjon og urnenedsettelse uten egen gravstein.

 

«Forslag til utvidelse av Årnes kirkegård: bred naturskjønn gangveg ned til Seterstøavegen, vakker gangbro over, og ny stor gravplass kombinert med ny Årnespark på andre siden av veien og opp mot idrettsplassen. Bilvei inn via innkjøring til Nes Videregående skole. Drogga renner igjennom og gir muligheter.  Det kan lages scene/konsertarena/ aktivitetshus/kapell/kulturhus, m.m. Bydeler knyttes sammen.»

Fritekstsvar fra undersøkelsen.

 

Representativitet

Som gravferdsforvalter for hele Nes har vi vært opptatt av å analysere hvem som svarer, både for å finne ut hvor representativ undersøkelsen er, og fordi det ligger mye informasjon i det at noen velger å svare og andre ikke. En undersøkelse er aldri enten representativ eller ikke – med mindre den har fått svar fra samtlige eller ingen overhodet. Undersøkelsen nådde ut til 4433 personer, uten oppsøkende innhenting av svar. Den har fått langt flere svar enn det som er vanlig for tilsvarende undersøkelser, for eksempel bispedømmets årlige medlemsundersøkelser. Det er en god begynnelse.

Det interessante er likevel om undersøkelsen speiler de nåtidige og framtidige behovene i befolkningen når det gjelder akkurat denne tematikken. Det er altså for eksempel ikke viktig om alle yrkesgrupper er representert, eller alle fritidsinteresser. Og siden det ikke er mulig å observere direkte hvem som har reelle behov nå og framover, må vi se på størrelser som kan gi en indikasjon på representativiteten. To slike størrelser er bosted og alder.

Så kan vi konstatere at kirkemedlemmene er overraskende lite overrepresentert i forhold til at undersøkelsen primært er formidlet gjennom kirkens egne informasjonskanaler. Dette viser et stort engasjement blant innbyggerne generelt. I underkant av 70 % av befolkningen i Nes er kirkemedlemmer pr. 31.12.2021. Flere av fritekstsvarene fra undersøkelsen peker på behovet for et livssynsnøytralt seremonirom i kommunen.

 

«Livssynsnøytrale seremonirom i tilknytning til en gravplass ville vært det beste.»

Fritekstsvar fra undersøkelsen

 

Oppsummering

Engasjementet for lokal tilhørighet står sterkt, og flest svarer at det er viktigst med en familiær tilknytning til gravplassen, tett fulgt av geografisk nærhet til gravplassen. Vakker utforming eller vakre omgivelser spiller også en viktig rolle for den enkeltes opplevelse ved besøk på gravplassen.

Vi vil rette en takk til hver og en som har svart. For vår virksomhet er det interessant å se hva innbyggerne legger vekt på, og å lese de mange kommentarene i fritekstsvarene. All informasjon vi har fått fra undersøkelsen vil vi ta med oss videre i arbeidet med gravferdsforvaltningen. Vårt ønske er å være nøkterne og «konservative» i utviklingen av gravplassene dersom det svarer til innbyggernes behov. Samtidig er vi opptatt av innovasjon i gravferdsforvaltningen i den grad innbyggerne er klare for det. Undersøkelsen viser at de i noe grad er klare for det. Vi vil også fortsette å lytte til de mange pårørende vi møter, et arbeid som pågår kontinuerlig.

Se hele rapporten.

Tilbake