Ukens andakt


Her finner du siste "Ukens andakt", samt tidligere andakter for året.

31. januar - Livsmotet 2021 avlyst?


 

Evangeliet etter Markus 4, 26-34:

Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.» Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem."

 

Livsmotet 2021 avlyst?

Starten på 2021 ble ikke slik de fleste av oss hadde håpet på. 

Søndag kveld innførte regjeringen de strengeste tiltakene siden landet ble nedstengt 12.mars 2020. En mutert variasjon av koronaviruset er i landet, og hele 25 kommuner – som ikke er langt unna oss her i Nes – har innført kraftige tiltak. Situasjonen kan fort bli likedan her. Jeg selv begynner å bli lei, drittlei av hele situasjonen. Lei av hjemmekontor, webinarer, klamme munnbind og savnet etter gode venner og relasjoner. Ja, hvor ble det av drivkraften og det store livsmotet i 2021 når det denne uka også kom nyheter om at vaksinasjonen av befolkningen blir forsinket og at grensene stenges? På en annen side skal jeg ikke svartmale situasjonen helt: Barn og unge kan nå få utfolde seg friere og få tilbud om fritidsaktiviteter igjen. Dette er svært gode nyheter for barn og ungdom!

 

De gode nyhetene betyr at kirken nå kan ta i mot barn og unge. Og vi har vært raske i vendingen. Mange barn og ungdom har allerede vært i kirkene våre i Nes. Barnekoret har startet opp igjen, og endelig har vi fått møte konfirmantene som skal konfirmeres i mai! Det var moro å endelig få møtt konfirmantene og spist boller sammen.  På vår første samling fikk konfirmantene en bibel i gave, og vi snakket om hvordan Jesus – Guds sønn som ga mennesker livsmot ved å vise kjærlighetens vei – fortsatt er vår tids største influenser, og at bibelen er verdens mest leste og utbredte bok.

 

Førstkommende søndag kalles for Såmannssøndag eller bibeldagen. Grunnen til det er fordi Jesus i denne søndagens evangelietekst (Markus 4,26-34) forklarer hvordan budskapet om Guds rike spres ut i verden. For å forklare hvordan dette skjer, bruker Jesus to eksempler (fra hverdagslivet) om «såmannen» og «sennepsfrøet». For at vekst i det hele tatt kan skje, så må frøet i jorda! Mens vi sover og står opp, det blir natt og det blir dag, spirer kornet, vokser og blir til nye, modne korn. Guds rike kan sammenlignes med et frø. I likhet med frøet, må Guds rike ned på jorda, inn i vår verden for at vekst kan skje. Med andre ord: Guds rike kommer fra himmelen, for å bre seg på jorda. Guds rike handler derfor ikke om en fraværende Gud som bor i en fjern himmel.

 

Da vi møtte konfirmantene denne uka ba vi bønnen «Fader Vår» (Matteus 6, 9-13). I felleskap sa vi ordene «la riket ditt komme» og i neste åndedrag «la viljen din skje på jorden slik som i himmelen». Vi ba om at Guds rike kommer ned hit. Det må ned på jorda!

Og det var derfor Jesus kom. Fra himmelen til jorda kom Gud i en menneskekropp og satt gudsrikekreftene i sving. Der Jesus gikk, ga han livsmot og håp ved å vise menneskelighet, godhet, rettferdighet, fred og glede. Han viste i praksis hva Guds vilje er ved å sette søkelys på de grupper av mennesker som mangler forutsetninger for å lykkes i denne verden. Midt i en vond verden kom Gud og viste oss glimt at Gudsriket, slik verden var ment å være, dette riket som bryter med denne verdens dyrkning av rikdom og makt, dette riket hvor de første er de siste og de minste er de største.

 

Kimen til livsmot under denne «evige» pandemien – så vel som fraværet av det – kan ligge i et blikk, i et spørsmål, i en omtanke. Vi er alle såmenn og vi sår hele tiden, enten vi vil det eller ei. Men hva sår vi når vi sår i vår interaksjon med andre? Jeg tror at når vi nå er midt i en nærmest uutholdelig situasjon, så bør vi trene opp øyet for å se det store i det lille, som er så lite at det er akkurat dette: «Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Det kan spire mye fra det som virker hverdagslig, smått og kraftløs som et tørt frø. Et smil, et par vennlige ord til en du kjenner – eller ikke kjenner – kan for andre være spirer til fornyet livsmot. Med Jesus gikk det så langt at han selv ble lagt som et frø i jorda. Men så spirte det. Og nå strekker greinene seg over hele jorda.

- Harald Torgersen, fungerende sokneprest Årnes

Tilbake