Ukens andakt


Her finner du siste "Ukens andakt", samt tidligere andakter for året.

21. mars, Maria budskapsdag: Marias lovsang


 

Marias lovsang

 

Det spirer ute. Våren er i anmarsj. I en ganske mørk hverdag for mange av oss, er det tross alt godt å se mer lys og farger. På søndag feirer vi det som kalles Maria budskapsdag. Det er litt av et budskap hun får. Også der finner vi håp.

 

«Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.»

 

Maria undrer seg. Hun som aldri har vært med en mann? Og gutten hun skal føde er ingen hvem som helst. Han er Guds sønn. Jeg kan se for meg at hun i skrekkblandet fryd tenker «lille meg» og stryker på magen sin. Så går kanskje tankene til alt en fødsel innebærer, kanskje begynner hun å planlegge. Vi som har barn kjenner til den følelsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Maria tar et valg. Hun sier ja! Senere viser Maria sin reaksjon på budskapet. Marias lovsang kalles den:

 

«Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom. Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

for store ting har han gjort mot meg, han, den mektige; hellig er hans navn.

Fra slekt til slekt varer hans miskunn over dem som frykter ham.

Han gjorde storverk med sin sterke arm; han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

Han støtte herskere ned fra tronen og løftet opp de lave.

Han mettet de sultne med gode gaver, men sendte de rike tomhendte fra seg.

Han tok seg av Israel, sin tjener, og husket på sin miskunn slik han lovet våre fedre, Abraham og hans ætt, til evig tid.»

 

Legger du vondviljen til så kan Maria tolkes som en tjener som lydig underkaster seg i oppgaven fra Gud. Hun føder et barn under tvang. Noen kan kanskje få assosiasjoner til HBO-serien The handmades Tale hvor kvinner blir brukt til fødemaskiner. Men dette er ingen god tolkning.  I lovsangen er det ingenting som tyder på at hun kun gjør dette under tvang. Tvert imot. Det er en dyp glede over livet i magen hun synger. Hun fryder seg rett og slett.

 

I magen til Maria, tjenestekvinnen som lever i fattigdom, blir Gud til menneske. Som menneske kommer Jesus til oss, ser oss og løfter selv de minste av oss.

 

Folkens. Denne tiden føles mørk. Men som håpet spirer og gror i Marias mage, er det lysere dager vente.

 

- Brage Molteberg Midtsund, deltaker i stiftspraksis ved Kirken i Nes

 

Tilbake