Ukens andakt


Her finner du siste "Ukens andakt", samt tidligere andakter for året.

2. mai, 5. søndag i påsketiden: Sennepsfrøtroen


 

 

Til søndag er det 5.søndag i påsketiden, teksten er hentet fra Lukas 13, 18- 21. Her sammenligner Jesus Guds rike med et sennepsfrø og en surdeig. Det bitte lille frøet blir til et stort tre og surdeigen, som legges inn i melet gjennomsyrer til slutt hele deigen.

 

Temaet tro og viten engasjerer. Nå for tiden foregår en debatt i Bergens Tidene, som startet med at en religion - og livssynslærer stemplet tro som gammeldags. Det er mange meninger for og imot, og det er kanskje ikke så rart? Tro og livssyn er noe som lodder dypt hos de fleste av oss, det blir gjerne en del av vår identitet og måten vi ser våre medmennesker og verden på.

 

Vi ser det på tv, når politikere diskuterer saker, som går på verdier og grunnleggende etikk. Eller når vi hører om mennesker som blir forfulgt og fengslet for sin tro, eller forskere som blir skviset ut av stillingen sin pga. noe de har oppdaget, eller noe som går på tvers av hva pengesterke selskaper ønsker å promotere om et produkt. Det forteller meg at det til syvende og sist ikke handler om gammeldags eller moderne, men om hva som virkelig betyr noe for oss. Et liv uten retning, gjør at man kan føle seg både rotløs og motløs.

 

Så, hva mente egentlig Jesus med det han sa om sennepsfrø og surdeig? Kanskje det at en tro kan begynne som noe lite, som spørsmål og undring, så kjennes det etter hvert innenfra at dette gir mening. Mange opplever at troen gir styrke når livet butter imot, og retning når man ikke vet hvor man skal gå. Dette noe, eller sennepsfrøet, troen, det er noe Gud kan gi oss hvis vi ønsker å ta imot ham i livet vårt.

 

Ytre sett har troen på den oppstandne Jesus, som begynte med en liten flokk disipler, spredt seg fra Midtøsten til hele verden. Troen som først var et frø, har blitt et kjempetre. I naturen på våren kan vi se det samme, det som begynner i det små, vokser til slutt ut i blomster, og blader, nytt liv! Ikke rart Jesus brukte naturen som illustrasjon på det han ønsket å si.

 

Tro er kanskje å våge å se det store i det lille.  Jesus tenkte ikke smått om disiplene, som var helt vanlige mennesker, han satset på dem, selv om de nok ofte tenkte smått om både seg selv, andre og Gud. Jesus ser oss også, der vi befinner oss i livet, han tenker ikke smått om oss heller. Han kan la din og min sennepsfrøtro vokse til noe som gir livet retning og håp, og hjelp til å se oss selv, medmennesker og verden litt mer med Guds øyne. Det er hverken gammeldags eller moderne, men det holder! Det holder gjennom alle slags dager, helt inn i himmelen. Det er sennepsfrøtroen!

 

- Ragnhild Hansen, sokneprest i Auli

 

Tilbake