Ukens andakt


Her finner du siste "Ukens andakt", samt tidligere andakter for året.

9. mai, 6. søndag i påsketiden: Den vanskelige bønnen


 

Den vanskelige bønnen

 

Langt bortom rømd som blånar,

lenger enn solen går,

høgre enn stjerner strålar,

den barnlege bøni når!

 

Bønn kan være en vanskelig greie. Mange jeg møter forteller at de syntes det er vanskelig å be, de vet ikke hvilke ord de skal bruke og mange føler at når de ber så er det ingen mottaker som gir respons, de opplever å be ut i et vakuum. Man kan føle seg avvist av Gud, at man ikke er bra nok for Gud for han svarer jo aldri.

Jesus snakket mye om bønn og om hvordan vi skal be. Han sa var klar på at vi ikke trengte mange fine ord, vi trenger ikke å vise alle andre hvordan vi ber. Bønn er ingen konkurranse!

Jesus gav oss en bønn som rommer alt; Vår Far i himmelen. Den bønnen ber vi hver søndag i kirken, den ber vi hver gang vi har begravelse og hver gang vi har vielse. Den bønnen ber mange som aftenbønn og mange starter dagen sin med den. Det er en bønn som holder og som bærer.

 

Men noen ganger i livet klarer vi ikke å forme ord med munnen vår, hodet og tankene klarer ikke å sette ord på hva hjertet ønsker og trenger å si. Noen ganger i livet trenger vi å rope ut vår nød, vår sorg og vårt sinne, vår avmakt og vår frykt, vår tomhet og ensomhet. Vi trenger å bli hørt og sett når vi strever som mest i våre liv og det gjør Gud! Han tåler at vi er sinte på Han, Han tåler å bli kjeftet på og ropt til, Han er der i livets storm og Han er der i stillheten og tomheten. Han er der og lytter til den ordløse bønnen i et tent lys, Han lytter til håpløshetens og sorgens bønn i tårene. Han lytter og er der selv om vi føler at Han er langt unna.

 

Bønn handler ikke om hva vi ønsker oss og har lyst på, bønn er å bli sett og hørt. Bønn er å åpne opp for at Gud kan vandre med oss gjennom livet, i storm og stille.

 

Veikaste barn som vender hjarta til Herren sterk,

maktar langt meir enn kjempar som lit på sitt eige verk!

Måtte me alltid minnast kvar me i verdi går,

at til Guds eige hjarta den barnlege bøni når.

 

Salmen er skrevet av Augusta Lønberg i 1895 og minner oss om at våre bønner går fra vårt hjerte til Guds hjerte. Vi ser ikke nødvendigvis svarene på våre bønner men de er hørt og tatt imot.

 

- Lilly Lauten, sokneprest i Nes og Udenes

Tilbake